Blogg on the road og endelig fremme!!

Sist onsdag satte jeg, Sverre fra Levanger, Øystein fra Stranda, Freeman fra Zambia og Nomsa fra Sør Afrika, to ledere fra Score og en sjåfør oss i en liten minibuss og vendte nesen sørover. Første stoppested var Keetmanshop, scoreprogrammets sørligste by. Siden jeg tidligere bare har kjørt bil utenfor Windhoek i mørket, var det en opplevelse å få oppleve Namibia i dagslys. Veien til Keetmanshoop går rett gjennom noe som kan ligne på prærien. Milevis med svart asfaltvei strekker seg gjennom flate områder, med gult gress, sand og fjellknauser. Det er lite grønt å se, men landskapet har sin særegne skjønnhet. På turen så vi noen aper og hadde en roadkill som resulterte i en stor bulk i fronten. Ellers var det ikke så mye dyreliv å spore.

I keetmanshop skulle vi slippe av Nomsa. I mens hun ble innviet i sine nye arbeidsoppgaver og flyttet til vertsfamilien sin, tilbrakte vi fire andre noen later dager i klostergården der vi bodde. Utenom en volleyball kamp mot de frivillige på fredag var det ikke mye som hendte her, så på lørdag pakket vi igjen bilen og forlot Nomsa. Etter to timers kjøring nordover ankom vi Mariental. Her bodde vi hos en dame med et stort hus og fire morsomme hunder. En av hundene som er en mops er så skjeløyd at det er vanskelig å oppnå noen form for øyekontakt. På disse dagene ble det mye venting og for å illustrere litt kan jeg fortelle at Øystein har organisert alle bildene på pcen sin, sortert alle musikkfilene og når han endelig var ferdig og begynte å kjede seg, kom Sverre med forslaget om at han kunne jo skrive kommentarer på bildene også. Så det sier vel litt? Likevel har det vært litt mer aktivitet i Mariental enn i Keetmanshop. Blant annet dro vi på en fotballkamp der møtte vi selveste landslagstreneren for herrelandslaget i fotball. Det er fordelen med så få innbyggere i et land, det er lett å treffe på kjendiser!

Etter to dager i Mariental gikk endelig turen til Gobabis. Gobabis ligger 12 mil fra grensen til Botswana og betegnes som cadle country. På turen til Gobabis fikk vi virkelig oppleve ”the real Africa” med all slags mulige dyr langs vegen, for eksempel gaseller. Siden vi ankom Gobabis sent på kvelden fikk jeg ligge på hotell en siste natt, før jeg skulle få se mer av mitt nye hjem.
I løpet av den første måneden i Afrika har jeg virkelig fått mange knagger å henge på, men dessverre lite å henge på dem, men i dag forandret plutselig alt seg. Dagen begynte med besøk på tre barneskoler, to ungdomsskoler, et dagsenter for barn og møte med borgemesteren. Alle skulle ha en bit av meg og det gikk selvfølgelig på herero, afrikaans og engelsk, så det var ikke alt som var like enkelt å forstå.

Etter lunsj gikk turen til den nye vertsfamilien min. Det viste seg at mellom Windhoek og her hadde jeg fått utdelt en ny vertsfamilie. Så istedenfor en mor og to gutter, har jeg nå to brødre som har flyttet fra byen og går på universitet, to søstre som går på gymnaset og en søster som er hjemme med sønnen. Mammaen min er lærer og pappaen har jeg enda ikke møtt fordi han jobber som snekker i Windhoek.
Rommet mitt har et skap, en sofastol og en enkeltseng. Det er ingen ting på veggene og jeg kan si at selv om jeg har flyttet inn virker det litt ensomt. Huset ellers har mange soverom, et bad, et kjøkken og en stue. Det eneste jeg ser litt svart på hos min nye familie er at jeg må dusje i kaldtvann, de bruker nemlig ikke varmtvannstanken fordi det tar for mye strøm. Så neste år får dere ønske en møkkete Marte velkommen hjem.

Førsteinntrykket er ganske bra, men jeg må innrømme at ting er annerledes. Jeg får mat tre ganger om dagen og det består ofte av to eller tre varme måltider som er chips, pølser, eggerøre eller hvitt brød og noen ganger maisgrøt. Måltidene er veldig uvante og det kan ofte ta 7 timer mellom måltidene. Vannet i Namibia er trygt å drikke, men det smaker klorbasseng og man må egentlig bare drikke uten å lukte. Så som dere kanskje forstår savner jeg Oppdalsvannet allerede.

Enda vil det nok ta noen uker før jeg kan begynne fullt med mitt arbeid i Gobabis. Dette fordi skolene snart går inn i ferie. Men det virker som mange ønsker at jeg gjør en jobb her så det blir nok travelt og nok å henge fingrene i etter hvert.

Jeg skal avslutte nå og heller skrive mer om min nye tilværelse senere. For dere som lurer på om det snart kommer bilder, så blir det nok en ordning på det etter hvert.

Jeg håper alt er bra hjemme og husk at jeg tenker på dere.

Stor klem fra Afrikamarte

Ps: For dere som vil sende meg meldinger er nummeret +26481 4529775.