Liten oppdatering

Her er mitt nye telefonnr for det kommende aaret. +264814630912. Enda kan jeg ikke svare paa meldinger men jeg kan motta. men jeg haaper at dette fikser seg snart. Ellers har det bare gaatt i kursing og soving siden vi kom til windhoek, derfor er det enda lite aa skrive. Men flere oppdateringer kommer neste uke naar jeg vet hvor jeg blir plassert!

men skriv mailer folkens og hold meg oppdatert!!

savner dere alle!
stor klem fra Marte

Land of the brave!

Det er 07.30 0g mange ferdigpakkede sekker er allerede paa plass i gangen. seks timer senere er det nesten bare stillhet aa spore paa vaart lille hostel. Eller vent litt... faktisk tusler fortsatt seks nordmenn og fire afrikanere rundt i gangene. Stillheten etter team Sambia og team sor afrika er merkbar og snart vet vi at vi ogsaa skal spise frokost her for siste gang. I morgen begynner vi endelig paa andre ettappe. Vi skal reise med rutebuss fra capetown. En busstur som tar 19 timer, desverre vil vi oppleve lite av Namibia paa denne turen fordi vi ankommer Namibia kl. 12 paa natten. Men kanskje til med Marte Bakk faar sove?
De to forste ukene har gaatt kjempefort. De har vaert hektiske og lange, men likevel har vi kost oss og lert hverandre aa kjenne. Leksjonene har vaert lange og harde, og gruppen har mange personer som krever mye oppmerksomhet. Til og med den noksaa skravlete Marte Bakk har vaert rolig denne perioden. Jeg har bodd med to jenter som heter sharlet og Leoni. Sharlet kommer fra zimbawe og Leoni er fra Nederland. De to forste ukene her har ikke etterlatt saa mange historier aa fortelle. Mye fordi dagene stort sett har gaatt med til mat, soving. leksjoner og visst vi har giddet kanskje en barrunde. Barrundene har nok vaert oftere hos nordmennene enn resten, men som en fyr sa i en bar "naar han der kommer til sin kommune, blir det nok andre boller". Dansende og skraalete blonde nordmenn er nok ikke hverdagskost for en saa rolig plass som Paal. Enda kan man nok legge merke til historien til Sor Afrika og det er ikke okay aa gaa hjem alene paa kvelden. Men Paal er et rolig sted saa vi har ikke hatt noen uheldige episoder.

sist fredag fikk vi endelig gaa inn i vaar cummunity og arrangere turnering. Communitien fikk vi utdelt da vi kom hit. min heter Chigago og besto av hus, skur, et suppekjokken, butikk og masse barn og hunder. For er det noe det er mye av i disse mer fattige omraadene er det nettopp det. Vi ba alle barna i landsbyen mote opp kl. 2 sist fredag. vi hadde ikke peiling paa hvor mange som kom, det kunne vore alt fra 5 til 1000. I ettertid fant vi ut at vi hadde rundt 200 unger. Det var da jeg endelig oppfattet hvordan det kan bli aa jobbe som sports volunteer. Naar du har 100 smilende, syngende og ivrige unger som en hale etter deg hele dagen er det vanskelig aa bli sur. Fantastisk!!! selv om det tar energi er det virkelig morsomt aa se hvordan idrett kan bringe folk sammen.

I dag slo tanken meg at jeg fortsatt lurer litt paa hva jeg har tullet meg inn i. Og spenningen stiger for hver dag som nermer seg avreisedag til min community. vi faar vite neste onsdag hvor vil blir plassert og Namibia er stort. stedene er fordelt over hele landet, saa noen av de frivillige vil man nok ikke se paa en laaaaaaaaaaaang stund. Jeg kjenner at jeg blir litt redd naar jeg tenker paa at bussen bare setter meg av og saa staar jeg der da, med mine 35 kilo, uten noen andre aa stotte meg til enn meg selv. Dette hores nok brutalt ut og slik vil det sikkert foles og. men eventyreren i meg synes dette er spennende. Og som mamma sier " det er saa gaatt at vi kan ringe deg naar vi vil". og da gjelder det omvendt ogsaa og det skal nok hjelpe mye paa. Men jeg er forbredt, for den forste uken sa en av lederne til meg " marte du skal til the land of the brave! when u go to Namibia you will be alone". saa det sier vel sitt...

Jeg gleder meg til aa kunne skrive mer... men enda har ikke intrykkene vaert alt for store. Og naar man sitter paa en internettcafe med tidspress er det enkelt aa glemme hva man skal skrive.

jeg runder av naa og lover aa komme med flere innlegg naar jeg kommer til Namibia. Takk for alle tilbakemeldinger. Det setter jeg stor pris paa!!

Stor klem fra Afrikamarte
Ps: jeg veldig glad for mailer!! marte_bakk@hotmail.com

Hei alle sammen

Dette b;ir ikke et kjempe langt innlegg, men jeg maatte skrive litt siden det er lenge siden jeg har oppdatert, og forhaapenligvis lurer folk litt paa hvordan jeg har det her nede. Jeg befinner meg i Paal, en liten by ca 60 min fra Cape town. Her har vi kurs sammen med alle de frivillige. Vi er rundt 60 stykker som bor paa et halleluja hostell. Her er det ikke noe kjere mor, vi maa opp hver morgen kl kvart paa sju for aa ha freaksion action. det er en type instruksjonstrening der alle faar praave seg som idrettsledere. Alle nordmennene er spesielt glae for dette. resten av dagen gaar det slag i slag med undervisning i alt mulig rart. enda vet jeg ikke saa mye mer om namibia, men neste mandag sender team namibia seg paa bussen til windhoek for en uke til med oirentering. gjengen som skal til namibia er helt fantastisk og i aar faar vi komme med egne onsker om hvilke lokalsamfunn vi vil bo i. Inntrykket av sor afrika er at det er veldig likt USA, alt er vestlig inspirert og det er fete folk og fet mat over alt. Paa den andre siden er det mye fattigdom og hvite mennsker fra Norge er et lett bytte. det er ikke akkurat enkelt aa skille seg ut i mengden. iallefall ikke med rodt haar og fregner. Vi begynte oppholdet med regn og iskalde netter, men den siste uka har det vert sol fra skyfri himmel. Men det er vinter her saa soveposen er god aa krype inn i paa natta. Siden jeg har det veldig travelt maa jeg runde av her, men jeg skal fortelle mye mer om intrykkene siden. For det har vert mange av dem. Haaper alle har det bra hjemme. Hjemlengselsen er ikke sterk enda, men jeg savner likevel alle veldig mye.

hadebra saa lenge!

stor klem fra Marte.
ps: jeg har byttet nr, men jeg legger ut det nye neste uke naar jeg kommer til namibia.

stor klem fra marte