tirsdag 9. februar 2010

Okavango delta





Etter tre lange dager med basketball workshop ”hjemme” i Gobabis, kunne jeg, Øystein, Hans Roger og Cathy endelig ta oss en liten ferie fra hverdagen å reise til Botswana. Lørdag ettermiddag pakket vi full Cathys firehjulstrekker og vendte nesten mot en av verdens største deltaer. Siden vi reiste på ettermiddagen pakket vi kjølebagen full slik at vi ikke trengte å ta noen pauser på vegen. Når det blir mørkt i det sørlige Afrika, minner det mest som om at noen slår av lysbryteren og det er ikke måte på hvor mange dumme dyr som må stille seg midt på gulstripen. Etter vel 8 timer på vegen med to nestenkræsjer med et esel og en ku kunne vi endelig parkere bilen utenfor the brigde backpacker i Maun. The brigde ligger idyllisk til ved elven og alt bygget av strå og bambus. Det var ganske så magisk å dusje ankomstkvelden under en åpen stjernehimmel med månen som eneste lys. Mindre idyllisk var det å ligge på enmanns dorm, med stråtak som krydde av all verdens småkryp.

I en fullpakket motorbåt blir firkløveret morgenen etter fraktet til stedet som skal bli deres første møte med en makoro. En makoro er en lokal kano fra Botswana, der man sitter i bunnen av kanoen. Hver kano har en mann som står oppreist og dytter i fart ved hjelp av en lang stokk. Sammen med to andre makoroer fullastet med campingutstyr sklir vi lydløst gjennom langt siv og nydelige vannlinjer i hvitt og rosa. Etter cirka 30 minutters padling stopper vi på en øy der vi setter opp telt for natten. Teltene får komfortable madrasser med dyne og pute og etter en lang lunsj er ikke firkløveret hard å be når de blir tilbydd en lur. Etter en lang sovestund drar vi ut på en tre timers lang gå tur inn til deltaens mange savanner for å se etter større dyr enn fluer og mygg. På grunn av at det er regntid er gresset langt og dyrene trenger ikke lenger benytte seg av faste vannhull, derfor er de ikke enkle å få øye på. Etter en lang vandring vender vi nesen hjem til middag uten å ha sett annet enn fugler.


05.15 neste morgen blir vi igjen vekt for en ny runde på savannen etter jakt på dyr. Etter en hurtig frokost baner vi oss igjen gjennom langt gress og tre med torner. Gresset er vått etter natten og etter noen minutter høres bare klaskingen av bløte bukser og joggesko. Selv om det er tidlig, viser graderstokken rundt 30 grader og svetten renner av samtlige. Etter fem timers gange har vi ikke sett annet enn sebraer, en slange, fugler, vortesvin og noen gaseller. På tross av at vi var veldig nære elefanter, giraffer og bøfler ble det dessverre med disse dyrene og vi var nok alle litt skuffet over at vi ikke fikk sett mer. Etter noen timer på campen pakker vi sakene og drar tilbake til the bridge.
På grunn av at Cathy jobber med san stammen har hun avtalt å møte en kollega i Maun dagen etter. Vi andre tre bestemmer oss for å se deltaen fra luften og booker oss inn hos Moremi airlines. Det lille propellflyet rommer akkurat meg, Hans Roger, kapteinen og Øystein. Flyturen er helt fantastisk med utsikt over enorme områder. På turen ser vi alt fra elefanter til flodhester og gjengen er storfornøyd. Eller det vil si at etter en snau halv timers flyging blir ms Bakk lettere grønn og flyturen for hennes del nytes heretter med å glane i setet foran seg, selvsagt til Øysteins store fornøyelse.

Nå en snau uke etter hjemkomst kan jeg bekrefte at alt er på det gamle her i Gobabis. Byråkrati er og blir byråkrati og jeg sitter stadig og irriterer meg at alt går i sneglefart. For tiden jobber jeg med et prosjekt som omhandler kartlegging av funksjonshemmede i Omaheke regionen i forhold til paralympics. Selv om det går enormt sent og de som har ansvaret for prosjektet har alt for lite kunnskap, er det godt og endelig få gjøre noe som jeg faktisk kan.

Så med denne smakebiten fra mine små og store eventyr takker jeg atter en gang for meg og håper at alle der hjemme har det superfantastisk.

That's all folks

Stor klem fra Afrikamarte
PS. bilde 1 er av meg og Øystein like før take off, bilde 2 er fra padlingen i deltaen og bilde 3 er når jeg prøver å følge i en elfants fotspor.

2 kommentarer: