Land of the brave!

Det er 07.30 0g mange ferdigpakkede sekker er allerede paa plass i gangen. seks timer senere er det nesten bare stillhet aa spore paa vaart lille hostel. Eller vent litt... faktisk tusler fortsatt seks nordmenn og fire afrikanere rundt i gangene. Stillheten etter team Sambia og team sor afrika er merkbar og snart vet vi at vi ogsaa skal spise frokost her for siste gang. I morgen begynner vi endelig paa andre ettappe. Vi skal reise med rutebuss fra capetown. En busstur som tar 19 timer, desverre vil vi oppleve lite av Namibia paa denne turen fordi vi ankommer Namibia kl. 12 paa natten. Men kanskje til med Marte Bakk faar sove?
De to forste ukene har gaatt kjempefort. De har vaert hektiske og lange, men likevel har vi kost oss og lert hverandre aa kjenne. Leksjonene har vaert lange og harde, og gruppen har mange personer som krever mye oppmerksomhet. Til og med den noksaa skravlete Marte Bakk har vaert rolig denne perioden. Jeg har bodd med to jenter som heter sharlet og Leoni. Sharlet kommer fra zimbawe og Leoni er fra Nederland. De to forste ukene her har ikke etterlatt saa mange historier aa fortelle. Mye fordi dagene stort sett har gaatt med til mat, soving. leksjoner og visst vi har giddet kanskje en barrunde. Barrundene har nok vaert oftere hos nordmennene enn resten, men som en fyr sa i en bar "naar han der kommer til sin kommune, blir det nok andre boller". Dansende og skraalete blonde nordmenn er nok ikke hverdagskost for en saa rolig plass som Paal. Enda kan man nok legge merke til historien til Sor Afrika og det er ikke okay aa gaa hjem alene paa kvelden. Men Paal er et rolig sted saa vi har ikke hatt noen uheldige episoder.

sist fredag fikk vi endelig gaa inn i vaar cummunity og arrangere turnering. Communitien fikk vi utdelt da vi kom hit. min heter Chigago og besto av hus, skur, et suppekjokken, butikk og masse barn og hunder. For er det noe det er mye av i disse mer fattige omraadene er det nettopp det. Vi ba alle barna i landsbyen mote opp kl. 2 sist fredag. vi hadde ikke peiling paa hvor mange som kom, det kunne vore alt fra 5 til 1000. I ettertid fant vi ut at vi hadde rundt 200 unger. Det var da jeg endelig oppfattet hvordan det kan bli aa jobbe som sports volunteer. Naar du har 100 smilende, syngende og ivrige unger som en hale etter deg hele dagen er det vanskelig aa bli sur. Fantastisk!!! selv om det tar energi er det virkelig morsomt aa se hvordan idrett kan bringe folk sammen.

I dag slo tanken meg at jeg fortsatt lurer litt paa hva jeg har tullet meg inn i. Og spenningen stiger for hver dag som nermer seg avreisedag til min community. vi faar vite neste onsdag hvor vil blir plassert og Namibia er stort. stedene er fordelt over hele landet, saa noen av de frivillige vil man nok ikke se paa en laaaaaaaaaaaang stund. Jeg kjenner at jeg blir litt redd naar jeg tenker paa at bussen bare setter meg av og saa staar jeg der da, med mine 35 kilo, uten noen andre aa stotte meg til enn meg selv. Dette hores nok brutalt ut og slik vil det sikkert foles og. men eventyreren i meg synes dette er spennende. Og som mamma sier " det er saa gaatt at vi kan ringe deg naar vi vil". og da gjelder det omvendt ogsaa og det skal nok hjelpe mye paa. Men jeg er forbredt, for den forste uken sa en av lederne til meg " marte du skal til the land of the brave! when u go to Namibia you will be alone". saa det sier vel sitt...

Jeg gleder meg til aa kunne skrive mer... men enda har ikke intrykkene vaert alt for store. Og naar man sitter paa en internettcafe med tidspress er det enkelt aa glemme hva man skal skrive.

jeg runder av naa og lover aa komme med flere innlegg naar jeg kommer til Namibia. Takk for alle tilbakemeldinger. Det setter jeg stor pris paa!!

Stor klem fra Afrikamarte
Ps: jeg veldig glad for mailer!! marte_bakk@hotmail.com