Bak meg ser jeg Gobabis bli mindre og mindre. Jeg sitter trangt mellom to menn i baksetet på en bil fra nyere dato. Vanligvis skrangler bilene mellom Gobabis og Windhoek så mye at man stort sett bruker de knappe to timene til å be til høyere makter om at bilen skal komme i en del til Windhoek. Men denne gangen er det faktisk behagelig, selv om jeg sitter i midten. Vi tre i baksetet finner fort tonen og snart går praten livlig om valget som akkurat har blitt avsluttet og en avis på engelsk blir delt mellom oss.
Bak meg har jeg plutselig tilbakelagt fire måneder som idrettsfredskorpser og det har vært en fantastisk men også frustrerene jobb. Sannheten om at man alene ikke kan flytte fjell har for lengst gått inn og det er ikke allid at man føler at man bidrar med noe. Likevel har opplevelsen så langt vært en fantastisk reise der jeg stadig lærer noe nytt kulturer, mennesker og ikke minst om meg selv.
Jeg lover at det kommer nye blogger neste år og at jeg da også skal bli flinkere å legge ut bilder :)
Men nå er det først og fremst ferie! Tusen takk for all støtte og alle tilbakemeldinger. Når man føler seg alene er det godt å ha så god støtte hjemmefra :)
Ser dere om knappe 14 dager
Stor klem fra Afrikamarte
ps: Fra og med 2 desember bytter jeg til mitt gamle norske nr: +4748141494
tirsdag 1. desember 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
